Fredag ettermiddag, på vei til ambulansestasjonen, kjører vi ned Duncombe weg lykkelige uvitende om at Diedrick Von Stanckelberg kommer ned Wychwood weg. Han i en større SUV, 2 labradorer, lettere nærsynt og glad i fart. Vi; i en Hyundai Atos uten airbag, bygd på lav moral og japansk lavkonjunktur. Rått parti, det kan vi si rett ut.
Han; liten bulk og kunne kjøre videre. Vi donerte en Europcar bil til dynga. Se bilder.
Jonny "Concussion" kom med tiden til bevissthet og begynte etterhvert å nevne en rekke ferskvannsfisker. Et godt tegn. Vi bestemte oss for å ta resten av fredagen fri.
Neste dag, klare til kamp med en ny Atos, for anledningen hvit, prøvde vi nok en gang å komme oss de 3,6km til ambulansestasjonen hvor helgen skulle tilbringes. Jonny og Magnus skulle ut og kjøre med Johannesburg sin "fast-respons" ambulanse mens Carl og Nicole skulle ha nattevakter på sykehuset.
Ambulansevakten startet som forventet. Rykket rett ut til en trafikkulykke på en av Johannesburg sine 8 felts motorveier. Der hadde en BMW med ungdommer i meget høy fart snurret rundt. En lå død på bakken, de tre andre hardt skadd. Bilen så ut som en helt normal svart Atos. M og J lappet sammen en ung dame etter beste evne, mens køen i begge retninger hopet seg opp og flere og flere blålys lyste opp den afrikanske kvelden. Den unge damen berget livet, og opplevelsen kommer vi til å huske i lang tid fremover. Resten av helgen var ikke like kaotisk, men noen knivstikk og en svært guide-villig ambulansesjåfør fikk jaget oss gjennom Johannesburgs mindre hyggelige strøk. Rundt kl 01.00 kjørte vi gjennom Alexandria, en township som får Soweto til å virke som Slemdal, med vinduene nede og beskjed om å holde øyne og ører åpne. Ikke ante vi hva så etter, men det gikk bra og vi hilste på samtlige fulle gangstere vi kom forbi. Eddie vår ambulansjesjåfør var meget ivrig etter å vise frem hva en Ford Focus er god for, og dette var lærerikt. Ikke visste vi at en Focus holde en snittfart på 215 km/t, eller hoppe mer enn 15 meter over bakketopper i sentrumsgater. Nesten som Atosen med andre ord...
Resten av helgen hentet vi psykotiske damer, deprimerte og ubevisste jenter på alko og benzo komboer, små babyer, og gamle menn.
Carl "t-bone" DamThug ble den første (forhåpentligvis ikke den siste?) til å legge et thorax-dren. Kudos
Nå er det dagvakter frem til helgen. Da skal C og N kjøre ambulansen, og M og J ha nattevakter.Etter det skal vi feriere i Cape Town. Kanskje vi kan få litt Afrika vær der, og ikke bare regn og torden som det er her i Jo'zi.
Sterke saker folkens, bra dere kom unna uten skader på folk. At det går med en bil eller to får være en bagatell i et slikt perspektiv. Ellers blir vel selv Johannesburg en søndagsskole i forhold til hva som kjer på Haiti, regner med det preger nyhetene hos dere også.
SvarSlettGlad for helsa deres. LEV VEL.
SvarSlettLar meg likevel misunne av opplevelsene. Her i byen runder jeg snart to uker med bedside på metabolic diseases i kopernika. (= diabetes.) Blitt rutt. Vet hvor mange kalorier en Dia 1 pasient skal ha om dagen, for å si det sånn. Og analoger og human insulin - det er ikke noe man blander.
Sånn, da fikk dere litt perspektiv.
Vel, som sagt, ta vare på dere selv. Dere har vel fylt bestefar-kvota med historier å fortelle fra gyngestolen nå alle sammen, men kjenner jeg dere rett er dere ikke helt fornøyde før Carl har fagorganisert masaiene og Mag lager BBQ av gorillaen JC tok livet av i en nevekamp bak ved bassenget.
Far i fred.
(Jeg har forresten midl. lisens-papirene deres fra skolekontoret, Bujwida 18.)
J!