Kræsj, ambulanse, thorax-dren og townships

Fredag ettermiddag, på vei til ambulansestasjonen, kjører vi ned Duncombe weg lykkelige uvitende om at Diedrick Von Stanckelberg kommer ned Wychwood weg. Han i en større SUV, 2 labradorer, lettere nærsynt og glad i fart. Vi; i en Hyundai Atos uten airbag, bygd på lav moral og japansk lavkonjunktur. Rått parti, det kan vi si rett ut.

Han; liten bulk og kunne kjøre videre. Vi donerte en Europcar bil til dynga. Se bilder.

Jonny "Concussion" kom med tiden til bevissthet og begynte etterhvert å nevne en rekke ferskvannsfisker. Et godt tegn. Vi bestemte oss for å ta resten av fredagen fri.

Neste dag, klare til kamp med en ny Atos, for anledningen hvit, prøvde vi nok en gang å komme oss de 3,6km til ambulansestasjonen hvor helgen skulle tilbringes. Jonny og Magnus skulle ut og kjøre med Johannesburg sin "fast-respons" ambulanse mens Carl og Nicole skulle ha nattevakter på sykehuset.

Ambulansevakten startet som forventet. Rykket rett ut til en trafikkulykke på en av Johannesburg sine 8 felts motorveier. Der hadde en BMW med ungdommer i meget høy fart snurret rundt. En lå død på bakken, de tre andre hardt skadd. Bilen så ut som en helt normal svart Atos. M og J lappet sammen en ung dame etter beste evne, mens køen i begge retninger hopet seg opp og flere og flere blålys lyste opp den afrikanske kvelden. Den unge damen berget livet, og opplevelsen kommer vi til å huske i lang tid fremover. Resten av helgen var ikke like kaotisk, men noen knivstikk og en svært guide-villig ambulansesjåfør fikk jaget oss gjennom Johannesburgs mindre hyggelige strøk. Rundt kl 01.00 kjørte vi gjennom Alexandria, en township som får Soweto til å virke som Slemdal, med vinduene nede og beskjed om å holde øyne og ører åpne. Ikke ante vi hva så etter, men det gikk bra og vi hilste på samtlige fulle gangstere vi kom forbi. Eddie vår ambulansjesjåfør var meget ivrig etter å vise frem hva en Ford Focus er god for, og dette var lærerikt. Ikke visste vi at en Focus holde en snittfart på 215 km/t, eller hoppe mer enn 15 meter over bakketopper i sentrumsgater. Nesten som Atosen med andre ord...

Resten av helgen hentet vi psykotiske damer, deprimerte og ubevisste jenter på alko og benzo komboer, små babyer, og gamle menn.

Carl "t-bone" DamThug ble den første (forhåpentligvis ikke den siste?) til å legge et thorax-dren. Kudos

Nå er det dagvakter frem til helgen. Da skal C og N kjøre ambulansen, og M og J ha nattevakter.Etter det skal vi feriere i Cape Town. Kanskje vi kan få litt Afrika vær der, og ikke bare regn og torden som det er her i Jo'zi.

En liten oppdatering

Etter tre nattevakter begynner vi å skjønne hvorfor Jo'burg har det fått rykte på seg for å være en farlig by. De to første nettene var "rolige" ifølge legene som var på vakt. Kun 3 knivstikk, en dame som hadde blitt overfalt av eksmannen sin med flaske og en dame gravid i 34 uke som hadde blitt skutt gjennom magen. Spesielt å være med å assistere da de lappet sammen tarmene og tok ut fosteret som kulen hadde gått tvers gjennom.
Den tredje natten var travel, 7 eller 8 resuscitations. 3 MVA's, resten knivstikk eller skuddskader. Det skjedde noe hele tiden. Mens vi hjalp til å resussitere en MVA(motor vehicle accident) kommer det en mann vaklende inn på resus rommet og faller om med et knivstikk i halsen. Jonny måtte steppe inn som Dr 2 på den ressusen. En pneumothorax som ble fikset med et brystdren.

Legene her er utrolig rutinerte, og flinke til å delegere oppgaver til oss. Mens de står og lapper sammen knivstikk mot brystet, snakker de rolig sammen, forklare og viser, og det ser ikke ut som om pulsen deres stiger i det hele tatt.

Vi kommer nok aldri til å glemme følelsen av å kl 0700 stå å stoppe en blødning etter et knivstikk til brystet på en ung mann mens sykehuskoret(?) står i gangen ved siden av og synger tradisjonelle Afrikanske sanger og det å prøve å stabilisere en pasient med hjernen stikkende ut av skallen. Det gjør inntrykk å være her og se det beste og det værste Jo'burg har å by på...


Denne uken har Carl og Nicole hatt dag vaktene, som går fra 0800 til 1800. Som nevnt har uken vært (etter Jo'burg standard) relativt "rolige" og dagene har ikke vært for stressende. Til tross for dette har vi sett mye rart, der folk kommer inn med avkappede fingre og skudd og kniv skader. Det er også påfallende mange saker med vold mot kvinner der mennene begår brutale overgrep. Sykehistoriene viser at det ofte er menn de har kjennskap eller tidligere forhold til.

Ettersom Johannesburg General er et universitetssykehus er det et meget godt undervisningsmiljø. De eldre legene er flinke til å følge opp de yngre og de har mange rutiner her som vi nyter godt av. Vi har bla. fått bli med på noen av morgenmøtene og rundene de går på intensiv avdelingene. Her stilles det spørsmål på alle nivåer og forklaringene begynner på basale nivåer og bygger seg oppover. Dette gjelder også under resusiteringer der de tar seg tid til å forklare oss hva de gjør og hvorfor.

En annen observasjon vi har gjort oss er hvor mange skandivavere som har funnet veien ned hit til Johannesburg. Av de legene vi har møtt så langt har 2 vært danske leger på stipendiat for å jobbe her og en svensk nyutdannet lege som har et traume-forskningsprosjekt. Med Magnus, Jonny og meg kan vi trygt si at lille skandinavia har klart å gjøre seg ganske synlig her nede.

Ellers har dagene gått ganske raskt. Man er meget utslått etter timene på sykehuset og bruker som regel timene i "hytta" vår til å sove. Men det lille vi har sett av Jo'zi har vært veldig fint. Folk er veldig imøtekommende og hyggelige. "We love foreigners" har vi hørt ved flere anledninger. Denne åpne mentaliteten kommer nok av det ekstremt store mangfoldet av kulturer og folkeslag som er samlet her i Sør Afrika. Dersom New York er "the melting pot" vil vi nok døpe Jo'hisi til "heksegryta". Et fargerikt, velsmakende og sprakende brygg, men som også er meget lett antennelig. Til tross for denne åpenheten er det enorme spenninger som skjuler seg under overflaten, og disse viser seg på sitt værste i mottaket. Helgen er kjent som en høytid for fyll, bråk og brutalitet, så vi er spente på å se hva dette medbærer.

2 dager og 2 netter

Da har vi begynt på vakt i mottaket på Johannesburg General hospital. Carl og Nicole har begynt på dagvakter frem til fredag mens JC og Magnus skal ha nattevakter. Til helgen bytter vi da JC og Magnus skal på ghetto ambulanse og Carl og Nicole skal på nattevakt.
Er visstnok ganske rolig om dagen da de fleste har drukket opp både spriten og pengene sine i julen, men nærmer seg lønningdsdag så vi lever i håpet. Noe skjer det jo, natt til onsdag var det 4 knivstikk, men det er visstnok hvilehjem iforhold til normal. Mye bra trening på sutur og øvrige ferdigheter. Noen operasjoner er vi også med å assistere/se på. Veldig mye hyggelige og imøtekommende leger og sykepleiere.
Ellers lite å melde, været tar seg opp og bassenget frister.

Braai og første dag..

Søndag våkner vi tidlig til fuglesang og vår vakthund Blackjack (en god gammeldags bastard med litt labrador, noe great dane og en snev elg) som står å skraper på soveromsdøren. Vi bor i ett "pool house" i hagen til Piers Cross, en snill kollega av Carls far som har latt oss leie for en billig penge. Huset ligger i Johannesburg suburbia der vi er omringet av høye murer, låste porter og 24 timers vakt patruljer med maskin gevær i gatene rundt oss.
Dagen begynner med en liten dypp i bassenget etterfulgt av lovsang og do kø. Jonny forsøker no god gammaldags push-ups på plenen, men blir nødt til å avbryte operasjonen da Blackjack på tross av kastrering forsøker å lage valper med Jonny.
Etter noen timer er vi alle klare til å dra ut på eventyr med vår nyleide Hyundai Atos. Turen går først innom sykehuset for å markere opp skoleveien vår. Denne er meget behagelig der vi bor i Forest town som ligger ett steinkast unna sjukstugan (om du er en j.. til å kaste stein). Etter litt sightseeing i nabolaget manuvrerer vi oss igjennom Johannesburg sine gater ved hjelp av en sms fra en medisin student (Thomas) som vi har blitt kjent med. I god Sør Afrikansk tradisjon har vi blitt invitert til en BRAAI, som enkelt og greit er en grillfest der man drikker mengder øl og spiser kilovis av omhyggelig grillet kjøtt (som forøvrig er helt fantastisk i dette landet). Ifølge wikipedia er definisjonen: grand social event (but still casual and laid-back) where family and friends converge on a picnic spot or someone's home (normally the garden or verandah) with their own meat, salad, or side dish in hand.
Det ble en lang diskusjon om vi nordmenn har noe å lære av Sør Afrikanere når det kommer til grilling. Undertegnede mener harnakket at vår bensin drevede kjøtt kremasjon er både tidsbesparende og bedre på smak.
Været er, ifølge Jonny, typisk for Afrika: overskyet og regn med utrygt for sludd. Uansett vær var det en særdeles hyggelig aften med mye godt kjøtt, nye venner, litt vin og øl, og Savannah Cider(it is dry, but you can drink it!). Jonny imponerte med Bongotromme spilling og truer med å ta med en hjem. Spørs om ikke leia må nedjusteres...

Fremme

dette har skjedd:
vi har endelig kommet frem og flyttet inn i en rimelig snobbete villa. Trass i dyrkjøpt solkrem hjemme fra ble både Magnus og Jonny solbrent etter fire timer ved poolen første dag. Siden har det BARE regnet...
Vi har fått en sør afrikansk venn som gjør sitt for å introdusere oss til byen. Og utelivet. Fått servert historier om folk som kommer inn på ER med økser i hodet, etterfulgt av "kompisen" som er forbanna og vil ha øksen tilbake.. Her kaster man med andre ord ikke bort en god øks!

Hentet Carl og leiebil, en fartskåt liten Hyundai Atos, på flyplassen i dag. Klarte mirakuløst nok å finne veien hjem og å holde oss på riktig (feil..) side av veien.

Ting ser ut til å ordne seg så langt.

Endelig på vei til Jo'burg

Første stopp warsawa. Deilig å kjenne litt på god service, taxisvindel og god stemning.
I morgen er det Warsawa- madrid- johannesburg. Nicole, magnus og jonny drar, carl er på ferie i Kongens by Køben og kommer ikke før om noen dager. Dette blir fantastisk morsomt..